​

Tinn Kommune består stort sett av nasjonalromantiske bygder og slående naturlandskap med en bitteliten eventyrby som kommunesenter — Rjukan.  En by som har stått på verdensscenen flere ganger opp gjennom historien. Dette var stedet som først trakk utenlandske lystreisende, forskere og kunstnere i hopetall til Norge på begynnelsen av 1800-tallet — lenge før turismen slik vi kjenner den idag — hovedsakelig pga den myteomspunnede Rjukanfossen som har dundret ned fra Hardangerviddaplatået gjennom Vestfjorddalen i tusenvis av år.  Rjukan var også stedet  som gjorde det mulig for Sam Eyde og Kristian Birkeland å materialisere sin verdensbanebrytende idé om å isolere nitrogen fra lufta og dermed hjelpe å brødfø en hel planet som var på randen av hungersnød — nok en gang var det Rjukanfossen som hadde hovedrollen. 

Kraften i vannet, symbolisert i dråpene på Tinn Kommune sitt heraldiske våpenskjold er en anerkjennelse av vannets betydning for denne kommunen, som også var først ute på verdensbasis med moderne energiinfrastruktur og elektrifisering — idag blir det legendariske Tinn-vannet igjen brukt til noe revolusjonerende — å fostre opp fremtidens fiskeproduksjon med verdens største oppdrettsanlegg på land, et konsept som antagelig vil fase ut det mer skadelige alternativet med lakseoppdrett til havs. Og for å slutte den historiske sirkelen helt — vil restene fra fiskeproduksjonen bli foredlet til jordforbedrende organisk gjødsel i de samme lokalene hvor kunstgjødselet ble utviklet over 100 år tidligere. Rjukan svarer på nåtidens kriser — da var det hungersnød, nå er det en naturskadelig oppdrettsindustri og utarming av matjorda. Rjukan ble altså by pga industri, først i form av Norges første turisme, deretter vannkraft og kunstgjødsel som industrialiserte landbruket og gjorde den grønne revolusjonen mulig mellom 1940 og 1970, som til slutt ble det moderne industrielle landbruket slik vi kjenner det idag.

Resten av Tinn Kommune, stort sett bestående av bratte bakker og daler hvor det ikke er lett å drive storskala landbruk har som alle andre steder i distriktene også hatt en langvarig trend med synkende rekruttering til yrket generelt og fraflytting fra bygdene. Dette er noe som har gjort økosystemet av jordbrukere i regionen til et lite men innovativt nettverk av småbrukarlag med nisjeprodusenter, kombibruk med turisme, permakulturister, økologer osv — der flere faktisk har vært med i det populære NRK programmet ‘Der Ingen Skulle Tru at nokon Kunne bu’. Tar vi denne rike lokalhistorien og dagens situasjon i betraktning, har vi et veldig godt utgangspunkt for å rette fokus på noen samtidens uavklarte spørsmål og viktige problemstillinger innen landbruket, som jo er grunnpilaren og selve opphavet til all sivilisasjon, og hvor det da blir helt essensielt at vi starter arbeidet, fra grasrota og oppover — i omstillingsprosessen til et bærekraftig samfunn. 

Sommeren 2025 blir et mykt avspark for dette fokuset, med et SOLARPUNK program som pendler mellom to arenaer: CAMPUS RJUKAN VARELAGER og CAMP RENNEHØL — 

i by og land — som blir fysisk knyttet sammen av RSA`s hovedsatsning: KUNSTNERLEDEN  – som fysisk og helt konkret skal bevege seg gjennom det urbane og det rurale via 4 fylker og 9 kommuner fra Oslo og opp til Krokan Turisthytte i årene som kommer. 

​

​

Programmet sommeren 2025 blir produsert med støtte fra Telemark Fylkeskommune, merkevare UNESCO -

i samarbeid med Norsk Industriarbeidermuseum